Produksjonen og forbruket av legemidler øker kontinuerlig i hele verden, og gjennom bruk, og ved at ubrukte legemidler kastes fremfor å leveres inn til destruksjon, slippes disse legemidlene ut i naturen enten som den uforandrete forbindelsen eller som nedbrytningsprodukter (metabolitter).

Både legemidlene og metabolittene kan ha uønskede effekter på organismer de ikke er tiltenkt for, og det har bant annet blitt vist økt forekomst av tvekjønnethet hos fisk i områder der det slippes ut mye østrogener, og økt forekomst av resistente bakterier i områder der det slippes ut mye antibiotika. I tillegg har bruken av diclofenac (anti-inflammatorisk og smertestillende middel) på husdyr i India og Pakistan nærmest utryddet flere gribbearter som dør av nyresvikt når de får i seg dette stoffet gjennom å spise av døde kyr o.l.


Med bakgrunn i dette ble det startet et doktogradsprosjekt ved Institutt for Farmasi i Tromsø av Professor Einar Jensen og stipendiat Terje Vasskog. I løpet av prosjektet har vi samarbeidet med Farmasøytisk Institutt i Oslo og Norsk Institutt for Luftforskning om utvikling av ekstraksjonsmetoder og prøveinnsamling, Universitetssenteret på Svalbard om bl. a. prøveinnsamling, og Bioforsk på Ås om nedbrytningsstudier.


Vi har fokusert på å utvikle metoder for analyse av ulike antidepressiver og metabolitter av disse, og har ved hjelp av en ekstraksjonsmetode kalt væske-væske mikroekstraksjon og analyse med høytrykks væskekromatografi koblet til massespektrometri utviklet en metode som er sensitiv nok til å detektere og mengdebestemme disse forbindelsene i sjøvann utenfor Tromsø og Longyearbyen.

Væske-væske mikroekstraksjon. Legemidlene og legemiddelmetabolittene som analyseres ekstraheres over fra vannet i glasset til en akseptorfase i en hul fiber (hvit tråd på bildet). Dette fører både til en opprensing og oppkonsentrering av prøven.

 

 

 

 

 

 

 

 

Prøvene som har blitt samlet inn viser at alle legemidlene og metabolittene vi har analysert finnes i avløpsvannet i Tromsø, og noen få i mindre mengder i avløpsvannet i Longyearbyen. Det viser seg også at renseanleggene for avløpsvann kun er i stand til å fjerne deler av legemiddelinnholdet i vannet, og resten slippes ut i sjøen. Noen av disse forbindelsene har vi også klart å detektere i sjøvannet rundt Tromsøya og i Adventfjorden utenfor Longyearbyen til tross for at fortynningseffekten fra avløpsvann til sjøen er stor.

 

Sjøvannsprøver hentes fra båt utenfor Longyearbyen på Svalbard.

I sjøen er konsentrasjonene generelt svært lave, og konsentrasjonene ligger rundt pikogram eller nanogram legemiddel per liter sjøvann (for å sette dette i perspektiv: 1 nanogram tilsvarer 0,000000001 gram, 1 pikogram tilsvarer 0,000000000001 gram, så det er snakk om svært lave konsentrasjoner). Antidepressivene vi har funnet i sjøen har tidligere blitt vist å ha negative effekter på marine organismer, men i høyere konsentrasjoner enn vi har funnet. Dette betyr alikevel ikke at det er ufarlig å slippe ut disse legemidlene i de mengdene vi gjør, kun at de ikke har en akutt toksisk effekt på det marine livet. Det har ikke blitt gjort noen undersøkelser om hvilken påvirkning disse legemidlene har på marine organismer når de blir konstant påvirket over lang tid, og det er derfor viktig med videre forskning på dette feltet.


Det siste som hittil har blitt gjort i prosjektet er en studie på om antidepressivene brytes ned i en komposteringsprosess. Dette ble gjort fordi organisk materiale filtreres bort fra avløpsvann i renseanlegg før avløpsvannet slippes ut i sjøen. Dette materialet blir så kompostert og brukes blant annet av bønder som gjødsel, noe som innebærer at legemidler kan bli spredd på jordene og i værste fall bli tatt opp i plantene dersom det finnes legemiddelrester i det organiske materialet etter kompostering. Våre resultater viser at legemidlene brytes ned i ulik hastighet i løpet av komposteringen, og at det trolig er avhengig av utgangskonsentrasjonen hvorvidt de brytes fullstendig ned eller ikke i løpet av prosessen.
I april 2008 vil Terje Vasskog forsvare sin doktorgrad innenfor dette prosjektet, men prosjektet vil fortsette også etter dette, og hovedfagsstudenter ved Institutt for Farmasi vil bli involvert i det videre arbeidet fra høsten 2008.

Prøveinnsamling på Svalbard kan være en prøvelse, både med tanke på klimatiske forhold og at man rett som det er må sloss med isbjørn…

Skrevet av: Terje Vasskog